Kulturkomiteen var i sin tid sterkt engasjert i registrering av historiske opplysninger om norske sjøfolk og skip. Komiteen samarbeider med andre foreninger i regionen, og det skal ut på våren 2011 sendes en søknad til EU om midler til dette formål. Intensjonen er at det til slutt skal ende opp med et internasjonalt link-system der alle som ønsker, skal kunne finne de opplysningene de søker. Det krever et langvarig og møysommelig arbeid, og det krever også et utstrakt samarbeid med mange kilder, f.eks. klasseselskaper, forsikringsselskaper, museer, sjømannsforeninger og museer i utlandet. Det er et spennende og ambisiøst prosjekt. Imidlertid viste det seg at man ikke greide å stable på beina et internasjonalt partnerskap med andre foreninger, museer og organisasjoner, og søknaden kunne ikke sendes. Dette har løst seg idet Lillesand Sjømannsforening sammen med Stiftelsen Arkivet i Kristiansand har opprettet en database der sjømannsforeningene kan delta i registrering av krigsseilere. Grimstad Sjømannsforening deltar i dette viktige arbeidet.

Vi har noen år hatt en båtvettkampanje rettet mot 9.kl. ungdomsskolelever i kommunen der vi inviterer elevene til en prat om båtvett, presentert på vår måte, sammen med Politiet og Redningsselskapet. I 2011 deltok to av tre skoler. Vi anser kampanjen noe mindre forpliktende enn båtførerkurs, men ikke mindre viktig. Hvorfor 9.kl. og ikke 10.? Vi regner med at 10 kl. får tilbud om båtførerkurs fra andre aktører enn oss, derfor henvender vi oss til 9. kl. Så viste det seg at skolene avslo vårt tilbud. Tiden deres strakk ikke til. Vi prøvde et samarbeid med Kystlaget Terje Vigen der vi inviterte interesserte båteiere med spesielt ønske om deltagelse fra ungdommen. Dette var mislykket, og styret vedtok å legge kampanjen på is. Dog har foreningen blitt invitert til Levermyr skole for å lærer elevene knoper og knuter, med innlagt båtvett. Etter hvert har også det opphørt.

Foreningen har samarbeid med de andre foreningene i regionen. Da foreningen meldte seg ut av Sjømannsforeningenes Landsforbund i 2010, anses det regionale samarbeidet som meget viktig. Der går diskusjonen om sjøfolks betingelser og kår generelt, bekymring for færre norske sjøfolk, foreningenes muligheter til å påvirke politikerne og de videregående skoler. Foreningene oppfordres til å engasjere seg også i lokale saker og dermed profilere foreningene og synliggjøre både oss og sjømannsyrket generelt. Dette har vår forening prøvd å gjøre, f.eks. da vi fikk kunnskap om redusert politibåttjeneste sommeren 2011. Vi fikk med oss foreningene i Arendal, Lillesand og Brevik, samt Sjømannsforeningenes Landsforbund i å henvende oss til politimester Kirsten Lindeberg i sakens anledning.

Det er pr. 2020 noe bergrenset samarbeid mellom foreningene i aktuelle, konkrete saker.

Hver lørdag kl. 9 - 12 er vi en gjeng som samles i 1. etasje for en kopp kaffe og kaker. Der blir såvel lokale som regionale, nasjonale og de fleste internasjonale problemer løst. Det er sjøfolk og drosjesjåfører som har løsninger på det meste.

8. mai har, ved siden av å være frigjøringsdag, blitt veteranenes dag. Det var til å begynne med ingen sjøfolk som deltok på den årlige mottagelsen på Grimstad Rådhus og Grimstad Hotell. Mange sjøfolk har etter 2. verdenskrig opplevd eller vært vitne til krigshandlinger, seilt i krigssoner, opplevd minefare eller bombeangrep. Vår utfordring var å få dem til å stå fram på lik linje med militært og humanitært personell. Dette har rettet seg noe.

I 2016 inngikk Sjømannsforeningen et samarbeid med Grimstad Forsvarsforening og Nedenes og Omegn Reserveoffisersforening for å etablere et opplegg i ungdomsskolene for å få ungdommen til å delta ved 8. mai-markeringene. I 2017 ble det satt ut i livet i samarbeid med skolesjefen. Ungdomsskolenes 10. klassinger ble ved en anledning invitert til Grimstad Rådhus, og Grimstad Ungdomsskole inviterte oss til Levermyr. Vi følte dette var meget vellykket, og det resulterte i at vi fikk to skolelever ved monumentet på Dyviks Plass og Sjøkrigsmonumentet til å holde årets taler 8. mai. Vi opplevde at fremmøtet fra publikum var større enn noensinne. Opplegget er spennende, og det har kostet en del arbeid, men det er absolutt meningsfylt. Spennende blir det også å se om skolene fremdeles vil gå for dette opplegget.

Vi har etter hvert fått en rikholdig boksamling som medlemmene kan fordype seg i. Der er TV og behagelige stoler. Kaffetrakter er tilgjengelig. Alle muligheter, altså, for å ha en hyggelig stund. Vi har planer om å flytte kontoret inn i et annet lokale og derved frigjøre det til en salong. Vi håper da at flere medlemmer vil besøke foreningen, gjerne også på vanlige hverdager.

Lokalene i 1. etasje er oppgradert og utvidet idet vegger er fjernet og nytt belegg er lagt på dørken. Lokalene fremstår som mer innbydende enn før, og et ekstra bord er satt inn. Lørdagstreffene får dermed større kapasitet.